Bærekraftig forvaltning av genetiske ressurser i Norden

Velkommen til vår felles inngangsportal. Vi er tre aktører (Nordiska Genbanken, Nordisk Genbank Husdyr og Nordiska skogbrukets frö- och plantråd) som
nå har gått sammen om en felles Internettportal. Informasjonen videre finnes på engelsk og skandinavisk og
du vil nå finne noe generell informasjon her, samt at du kan besøke våre respektive sider ved å klikke på logoene våre.

Nedenfor finnes en kortfattet orientering om våre arbeidsfelt.

Husdyr/Nordisk Genbank Husdyr
I Norden finnes det i dag ca 60 husdyrraser som er truet. I tillegg er det en rekke tradisjonelle landraser som har færre enn 100 hunndyr og tilstanden for disse er sterkt truet (kritisk) i følge FAO's retningslinjer. I alle de nordiske land er det iverksatt en rekke tiltak for å bevare disse tradisjonelle husdyrrasene. Takket være ildsjeler, interesseorganisasjoner og genbanker kan de fleste rasene reddes, men det kreves økonomisk støtte fra våre myndigheter. Det er ikke bare de tradisjonelle husdyrrasene, landrasene, som skal forvaltes, men også de kommersielle husdyrrasene av i dag. Et framtidig genetisk mangfold er avhengig av at dagens avlsforskere tar vare på den genetisk bredde innen sine raser/populasjoner.

Nordens husdyr utgjør ca 60% av inntektene fra landbruket og med fokus på økt matvaretrygghet i Norden, vil husdyrgenetiske ressurser være av fundamental betydning i og med at ca 40% av kaloriinnholdet i maten kommer fra husdyr. Gjennom et bærekraftig- og langsiktig avlsarbeid vil man kunne avle fram friske dyr, unngå utspalting av negative genetiske effekter og avle fram dyr som er tolerante for visse sykdommer. Mat fra friske dyr med velferdsmessig og etisk forankring i produksjonssystemene vil få betydning for morgendagens forbrukere. Genetisk framgang står for ca 50% av den totale endringen ihusdyrproduksjonen (produktivitet) og derfor er det viktig at vi ivaretar de genetiske ressursene som finnes for framtidig bruk.

Kulturplanter/Nordiska Genbanken
I det moderne jord- og hagebruk brukes få vekstsorter, de er sterkt foredlet, med liten genetisk variasjon og står i sterk kontrast til de tradisjonelle sortene, med stor genetisk variasjon. Om man ikke gjør noe for å sikres seg at den genetiske variasjonen forsvinner kan det få alvorlige konsekvenser. Det har vist seg at sorter med liten genetisk variasjon kan bli hardt rammet av vekstsykdommer og foredlere har av den grunn måttet gå til tradisjonelle sorter og nært beslektede ville sorter for å finne motstandsdyktighet. Ikke engang avansert genteknologi kan erstatte den naturlige variasjonen med deres uttalige gener ogsamspillet mellom disse. Den genetiske variasjonen er uerstattelig og uten den kan man ikke drive foredling i dag.

Et organisert bevaringsarbeid av vekstgenetiske ressurser er en forutsetning for at kommende generasjoner skal kunne foredle vekster for å kunne møte nye behov. Hvilke krav som kommer til å stille til framtidens vekstsorter vet vi ingenting om i dag, men sannsynligvis må de inngå i et mer miljøvennelig driftssystem og ha bedre kvalitets- og resistensegenskaper. Klimaendringer kan også kreve tilpasninger av kulturvekstene til nye dyrkingsforhold.

Skogstrær/Nordiska skogbrukets frö- och plantråd
De fem nordiske landene er har et svært ulikt utgangspunkt. Finland og Sverige skiller seg klart ut, da skogsdrift betyr mye for nasjonaløkonomien, mens betydningen er mindre i de andre landene. Selv om mennesket har benyttet seg av skogstrær gjennom uminnelige tider, har det bare i en kort periode vært forskning vedrørende trærnes tilveksthastighet og egenskaper. Å forandre en populasjon av trær, tar tid. Generasjonsintervallet til skogstrær kan være på opptil 100 år, mot ett år hos en del nyttevekster. De som jobber med genressursforvaltning av skogstrær jobber fortsatt med ikke domestisert materiale.

Hovedmålet med å ta vare på genressursene hos skogstrær er å opprettholde den store genetiske variasjonen i populasjonene. Dette vil "utstyre" evolusjonsprosessen med nok genetisk materiale, tillate kontinuerlig tilpassing og derfor opprettholde livskraftige og naturlige populasjoner til tross for endringer i miljøet. Genbanker i form av frøarkiv eller klonarkiv er ikke ansett som kostandseffektive for skogstrær. Blant annet på grunn av at man unnlater evolusjonær påvirkning og interaksjon ved disse metodene.