Islandsk bevaringsprogram

Det operative ansvaret for arbeidet med bevaring av husdyrgenetiske ressurser ligger hos Genressurssenteret ved Landbruksuniversitetet i Hvanneyri. Det er en fulltidsstilling ved senteret. Genbevaringsarbeidet startet formelt i 1984 med dannelsen av et genbankutvalg, senere kalt Islands Husdyrgenetiske komite. Imidlertid ble det allerede i 1965 vedtatt en lov om bevaring av geitestammen, og i 1976 en om bevaring av lederfår-stammen. Island har hele tiden hatt representanter i det nordiske arbeidet.

Island har en spesiell situasjon i sin husdyrproduksjon ved at det pga strenge importregler er de opprinnelige rasene som dominerer den komersielle avlen og produksjonen av både melkekuer, får og hest. Disse populasjonene er store nok til å være svært bærekraftige og produktive, med et moderne avlsarbeid for å fremme økonomisk viktige egenskaper. LIkevel er det bredt fokus på å holde avlsarbeidet bredt nok til å ta fortsatt vare på diversiteten samt helse og fruktbarhetsegenskapene.

De viktigste artene med hovedfokus på bevaringsavl er hos den islandske geita, islandshøna og lederfår-stammen. Den islandske hunden er også gjenstand for oppmerksomhet. Raser av kjøttfe-type, kommersiell produksjon av egg og hvitt kjøtt samt svinekjøtt er alle av internasjonale importerte raser.

Aktivitetene for bevaring av den genetiske diversiteten er delt inn i følgende hovedområder, etter modell fra den Globale Handlingsplanen

1. Beskrivelse, kartlegging og overvåking av trender og tilhørende risiko
2. Bærekraftig bruk og utvikling
3. Bevaring
4. Kompetansebygging og forskning

Beskrivelse, kartlegging og overvåkingsarbeidet foregår i regi av den islandske bondeorganisasjonen, som registrerer avstamming, produksjonsdata og driver det praktiske avlsarbeidet. Alle islandshester er dessuten registert i det verdensomspennende systemet Worldfengur

For bærekraftig bruk og utvikling  stimuleres det blant annet til Ã¥ fremheve det store fargemangfoldet hos bÃ¥de hest, ku og fÃ¥r, samt arbeide for Ã¥ dokumentere andre egenskaper som kan være verdifulle i produktutvikling og markedsføring.

Tiltak for bevaring avhenger av art. Den islandske geitepopulasjonen (ca 600 dyr) har høye innavlsverdier som gjenspeiles i dårlig fruktbarhet og høy killingdødelighet. Det er initiert innsamling og distribusjon av sæd for kunstig inseminering i tillegg til en fullstendig avlsplan for geitene. Eiere av geiter får nå også et lite økonomisk bidrag pr registrert dyr.
Islandshøna (ca 2-3000 dyr) har sin egen interesseorganisasjon og det er en økende interesse for hold av slike høns. Lederfår-stammen (ca 1000 dyr) er nå så godt som helt dokumentert som en spesiell linje innen registreringssystemet for kjøttproduserende får, men med synliggjøring av sine unike tilleggsegenskaper. Slik dokumentasjon er svært viktig for å kunne drive et fornuftig avlsarbeid på akkurat denne linjen. I tillegg har Island en populasjon på ca 650 renrasede hunder av den opprinnelige spisshundtypen så typisk for gårdshunder i norden, som ble brukt til både gjeting og vakthold.

Av kompetansebygging og forskning  drives prosjekter pÃ¥ genetisk kartlegging av melkekuer og høns, samt et prosjekt for evaluering av den genetisk-sosiale-culturelle verdien av melkekurasen.

Island

Ansvarlig myndighet:
Genressursutvalget på Island

Postal address:
Agricultural University of Iceland
c/o Emma Eythorsdottir
Keldnaholti
IS-112 Reykjavik

Tlf: +354 577 1010
E-post:emma@lbhi.is
leder: Skuli Skulason, rektor ved Hòlar Universitet Collage
E-post: skuli@holar.is

Islandshund ved Gullfoss, foto:Thorsteinn Thorsteinsson

Islands Landsrapport til FAO