NordGen

Svalbard Global Seed Vault

Besök oss på Facebook


Instagram

100 årsforsøket på Svalbard

Frø spiretestes etter 30 år i permafrost

I permafrosten i den nedlagte Gruve 3 utenfor Longyearbyen ligger det såkalte NordGens 100 års-forsøk. Her har frø av 30 ulike plantearter og -sorter ligget siden 1986, og nylig ble de 30 år gamle testfrøene tatt ut til analyse.

Tidlig på 1980-tallet innledet Nordisk genbank (nå NordGen) et samarbeid med Store norske Spitsbergen kullkompani om sikkerhetsbevaring av NGBs frøsamling. Denne back up samlingen ga senere inspirasjon til byggingen av Svalbard globale frøhvelv. Sammen med kopier av den nordiske genbanksamlingen av frø ble det lagt inn frø til et forsøk med formål å finne ut hvor lenge frø av ulike planteslag bevarer spireevnen i permafrost ved -3,7 oC.

De første 20 årene ble frø tatt ut til analyse hvert 2,5 år. Senere er spiretest gjennomført hvert femte år, og fortsatt står det trekasser med glassrør med frø i containeren merket med årstall helt fram til desember 2086, da den siste kassen skal tas ut.

Optimale betingelser for langtidslagring av frø er antatt å være -18 oC, noe de fleste genbanker, deriblant NordGen benytter i sine frølagre. 100 års-forsøket ble startet med formål å finne ut hvor lenge frø av ulike arter vil beholde sin spireevne ved lavkost lagring i permafrost, uten energitilførsel eller kunstig kjøling. I tillegg til spireevne undersøkes hvordan enkelte sopper og virus som følger med frø og som kan påvirke spireevnen, overlever i permafrost.

De artene som er inkludert i forsøket er alle planteslag som er vanlige i Nordens jord- og hagebruk. Fordi frøkvalitet og overlevelse varierer mellom ulike sorter av de dyrkede plantene er to sorter av hver art med i forsøket, sorter som var i vanlig dyrking da forsøket ble igangsatt i 1986.

Planteslagene som er med i forsøket er bygg (Hordeum vulgare), hvete (Triticum aestivum), rug (Secale cereale) salat (Lactuca sativa), raigras (Lolium perenne), timotei (Phleum pratense), engrapp (Poa pratensis), rødkløver (Trifolium pratense), ert (Pisum sativum), bete (Beta vulgaris), oljeraps (Brassica napus), agurk (Cucumis sativus), kepaløk (Allium cepa), gulrot (Daucus carota) og blomkål (Brassica oleacea var botrytis).

Frøene ligger lagret i forseglede glassrør, som var den vanlige metoden for langtidslagring av frø i genbanker i forrige århundre. Nå bruker genbankene plastbelagte og forseglede aluminiumsposer for langtidslagring av frø. I begge tilfelle er det svært viktig for å bevare spireevnen av frøene er tørket ned til svær lavt vanninnhold. Frøet i glassrørene som nå skal testes inneholder mellom 3 og 5% vann.

Glassrørene er sendt til Kimen Såvarelaboratoriet på Ås (tidligere Statens Frøkontroll) som tester spireevnen til frøene og smitte av soppinfeksjoner. Forekomst av virus i salat blir undersøkt i samarbeid med NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi).

Resultater fra forsøket er foreløpig ikke publisert. NordGen planlegger å skrive en rapport med resultater fra forsøkene når 30 års-analysene er gjennomført.

100years

Fredrik Olsson, Lise Lykke Steffensen og Åsmund Asdal i Gruve 3

Arkiv