Engelsk navn: Dola Cattle
Vekt: 350-500kg (kyr)
Mankehøyde: 120-130cm (kyr)
Utseende: Meget varierende farge og avtegn, de fleste har horn, men ca 20% er kollet
Type: Kombinasjonsrase
Antall kyr i Norge, 2020: 305

Not at Risk Vulnerable Enangered Critically Endangered  Extinct

Bakgrunn:

Dølafeet stammer opprinnelig fra Gudbrandsdalen, Østerdalen og Hedmarken. I områdene nord for Oslo var det store forekomster av næringsrike beiteområder, men det var langt til større byer for avsetning av melkeprodukter. Derfor ble dølafeet tradisjonelt fôret opp til slakt. I 1880-årene begynte rektor Hirsch å foredle rasen på Jønsberg Landbruksskole, Norges eldste landbruksskole, grunnlagt i 1847, og på dette tidspunkt en av de mest ansette skoler i Norge.

Man ønsket å få et mer ensartet uttrykk for rasen. Målet for stammen ble svarte kyr med horn og med en brun stripe langs ryggen. Stammen hadde et svært godt renommé og fikk derfor meget stor betydning i den videre utvikling av dølafeet. I dag finnes det fortsatt Dølafe på Jønsberg. Etter 2. verdenskrig opplevde dølafeet en stor tilbakegang. Dette skjedde i takt med introduksjonen av norsk rødt fe. I dag har det meste av dølafeet sin opprinnelse fra en besetning i Fåvang i Gudbrandsdalen.

Bevaringsarbeidet:

I løpet av 1980-årene økte interessen for dølafeet igjen. Dette medførte at Laget for Dølafe ble dannet. Dølafelaget (https://dolafe.no/) arbeider for å sikre og øke populasjonsstørrelsen. De arbeider med formidling av dyr og gir ut et medlemsblad. Dessuten samarbeider de med Norsk genressurssenter som har det overordnede ansvar for bevaring og bæredyktig forvaltning av de nasjonale husdyrraser, samt Geno når det gjelder tapping av okser. På starten av 1990-tallet var det kun 25 individer tilbake. Basert på innrapporteringer til det europeiske registreringssystemet Domestic Animal Diversity Information System (DAD-IS) hadde dette økt til 96 kyr i 1996. Antallet økte til 170 i 2002, men hadde i 2011 falt til 121. Disse svingningene kan ha påvirket populasjonen i en viss grad. Det bør dog bemerkes at det er en viss usikkerhet omkring disse tallene, og det må derfor kunne konkluderes med at bevaringsarbeidet hittil har resultert i en økning av dølafeets populasjonsstørrelse. I denne forbindelse bør det også bemerkes at de tyngste kyrene omkring år 1900 veide ca. 350kg. Det er derfor en viss forskjell mellom det opprinnelige dølafeet og det nåværende. Trenden for dølafeet er heldigvis slakt stigende. I 2020 ble det for første gang etter at man starter registreringen på 90-tallet registrert over 300 mordyr av Dølafe, noe som gjør at rasen nå kan bytte kategori fra “kritisk truet” til “truet”.

Karakterisering av rasen i forskningen:

Forskere arbeider med å karakterisere dølafeets egenskaper, slik at vi er bedre stilt for å bevare rasen. Karakterisering er en viktig del av bevaringen, for å kunne vurdere om rasenes unike egenskap kan brukes for å sikre fremtidens matvareproduksjon. Fram til 2019 er det utført 15 lett tilgjengelige karakteriseringsstudier som omfatter Dølafe. Disse er samlet i en oversiktsartikkel over 85 forskjellige Nordiske nasjonale husdyrraser, utgitt i 2020 i Acta Scandinavia – Section A. Størstedelen av studiene omhandler molekylærgenetisk diversitet. Kun en studie beskjeftiger seg med sosio-økonomiske aspekter. Studiet undersøker co-evolusjon mellom melkeprotein og menneskelig laktase. I 2021 kom det ut en ny studie som så på sammensetningen av oligosakkarider i melka til ulike nordiske storferaser. Oligosakkarider er sukker i melka som skal være bra for helsa og spesielt kan det være gunstig f.eks i en morsmelkerstatning. I studien kom Dølafeet ut som en av de rasene med høyest nivå av de gunstige oligosakkaridene. Men man vet for eksempel fortsatt ikke hvordan dette kan brukes til å omsettes til spesialiserte produkter som kan være gunstig for en Dølafebonde. Derfor er fortsatt et meget stort behov for å få karakterisert dølafeets egenskaper.

Produksjon i 2018:

Melk: 2720kg

Fett: 4,13%

Protein: 3,39%

Publisert: 10 november 2021

Referanser:

Beja-Pereira, A., Luikart, G., England, P. R., Bradley, D. G., Jann, O. C., Bertorelle, G., Chamberlain, A. T., et al. (2003). Gene-culture coevolution between cattle milk protein genes and human lactase genes. Nature Genetics 35(4), 311–313. doi:10.1038/ng1263.

Bennewitz, J., Kantanen, J., Tapio, I., Li, M. H., Kalm, E., Vilkki, J., Ammosov, I., et al. (2006). Estimation of breed contributions to present and future genetic diversity of 44 North Eurasian cattle breeds using core set diversity measures. Genetics Selection Evolution 38(2), 201–220. doi:10.1051/gse:2005036.

Dølafelaget (u.å.). Dølakuas Historie. Tilgængelig online: < https://dolafe.no/dolakuas-historie/>

Holene, A. 2020. Norsk genressurssenter, personlig kommunikasjon

Edwards, C. J., Ginja, C., Kantanen, J., Pérez-Pardal, L., Tresset, A., Stock, F., European Cattle Genetic Diversity Consortium, et al. (2011). Dual origins of dairy cattle farming – Evidence from a comprehensive survey of European Y-Chromosomal variation. Edited by Toomas Kivisild. PLoS ONE 6(1), e15922. doi:10.1371/journal.pone.0015922.

Kantanen, J., Edwards, C. J., Bradley, D. G., Viinalass, H., Thessler, S., Ivanova, Z., Kiselyova, T., et al. (2009). Maternal and paternal genealogy of Eurasian Taurine cattle (Bos Taurus). Heredity 103(5), 404–415.21

Kantanen, J., Olsaker, I., Adalsteinsson, S., Sandberg, K., Eythorsdottir, E., Pirhonen, K. & Holm, L.-E. (1999). Temporal changes in genetic variation of North European cattle breeds. Animal Genetics 30, 16–27.

Kantanen, J., Olsaker, I., Brusgaard, K., Eythorsdottir, E., Holm, L.-E., Lien, S., Danell, B. & Adalsteinsson, S. (2000a). Frequencies of genes for coat colour and Horns in Nordic cattle breeds. Genetics Selection Evolution 32, 561–576.

Kantanen, J., Olsaker, I., Holm, L.-E., Lien, S., Vilkki, J., Brusgaard, K., Eythorsdottir, E., Danell, B. & Adalsteinsson, S. (2000b). Genetic diversity and population structure of 20 North European cattle breeds. The Journal of Heredity 91(6), 446–457.

Kierkegaard, L. S., Groeneveld, L. F., Kettunen, A., Berg, P. (2020). The status and need for characterization of Nordic animal genetic resources, Acta Agriculturae Scandinavica, Section A — Animal Science, 69:1-2, 2-24, DOI: 10.1080/09064702.2020.1722216

Klungland, H., Olsen, H. G., Hassanane, M. S., Mahrous, K. & Våge, D. I. (2000). Coat colour genes in diversity studies. Journal of Animal Breeding and Genetics 117(4), 217–224.

Li, M. H., Adamowicz, T., Switonski, M., Ammosov, I., Ivanova, Z., Kiselyova, T., Popov, R. & Kantanen, J. (2006). Analysis of population differentiation in North Eurasian cattle (Bos Taurus) using single nucleotide polymorphisms in three genes associated with production traits. Animal Genetics 37(4), 390–392. doi:10.1111/j.1365-2052.2006.01479.x.

Li, M.-H. & Kantanen, J. (2010). Genetic structure of Eurasian cattle (Bos Taurus) based on microsatellites: Clarification for their breed classification. Animal Genetics 41(2), 150–158. doi:10.1111/j.1365-2052.2009.01980.x.

Lien, S., Kantanen, J., Olsaker, I., Holm, L.-E., Eythorsdottir, E., Sandberg, K., Dalsgard, B. & Adalsteinsson, S. (1999). Comparison of milk protein allele frequencies in Nordic cattle breeds. Animal Genetics 30, 85–91.

Mejdell, C. M., Lingaas, F., Stear, M. J. & Lie, Ø. (1993). Genetic analysis of major histocompatibility complex class I antigens, serum Transferrins and red blood cell antigens in Norwegian breeds of cattle. Acta Agriculturae Scandinavica, Section A – Animal Science 43(4), 193–200. doi:10.1080/09064709309410166.

Norsk genressurssenter (2017). Dølafe. Tilgjengelig online: < https://www.nibio.no/tema/mat/husdyrgenetiske-ressurser/bevaringsverdige-husdyrraser/storfe/d%C3%B8lafe>

Sæther, N. 2020. Norsk genresurssenter, personlig kommunikasjon

Sæther, N., Holene, A.C., Fjellstad, K.B., Rasmussen, M. (2019). Nøkkeltall om bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter 2018. NIBIO Rapport, 5(86) 2019. 108s.

Tapio, I., Värv, S., Bennewitz, J., Maleviciute, J., Fimland, E., Grislis, Z., Meuwissen, T. H. E., et al. (2006). Prioritization for conservation of Northern European cattle breeds based on analysis of microsatellite data. Conservation Biology 20(6), 1768–1779. doi:10.1111/j.1523-1739.2006.00488.x.

Withen, K. B., Brüniche-Olsen, A., Pedersen, B. V., European Cattle Genetic Diversity Consortium & Gravlund, P. (2011). The agersoe cattle: The last remnants of the Danish Island cattle (Bos Taurus)? Journal of Animal Breeding and Genetics 128(2), 141–152. doi:10.1111/j.1439-0388.2010.00883.x.