Opprinnelse: Norge
Engelsk navn: Norwegian Fjord Horse
Vekt: 400-500 kg
Mankehøyde: 135-150 cm
Utseende: brunblakk, grå, gulblakk, rødblakk og ulsblakk. Primitive avtegn.
Type: Lett kjøre- og ridehest
FormAntall avkom: 1
Fødselsvekt: ca. 45 kg
Antall bedekte hopper i Norge, 2020: 271, og det fødes ca. 150 føll per år.

Not at Risk Vulnerable Endangered Critically Endangered Extinct

Bakgrunn:

Fjordhesten har sin opprinnelse fra fjordområdene på vestlandet. Fjordhesten er lettforet, hardfør, utholdende og flink i terrenget og er derfor tilpasset landskapet rundt seg. Fjordhesten ble gjennom 1900-tallet renavlet på den blakke fargen som i dag er rasens kjennetegn, med primitive avtegn som midtsol og halefjær (mørkt midtparti i pannelugg, man og hale), ål (mørk stripe langs ryggen) og tverrstriper på beina. Noen få har grep over manken (mørke tverrstriper).

Før 1860-tallet var det dårlig med veistruktur på Vestlandet, og fjordingen, eller vestlandshesten som den også ble kalt, sto for viktig transport i fjell og langs fjorder. I det bratte og ulendte terrenget passet denne lette og stødige hesten godt. Etter initiativ fra Det Kongelige Selskap for Norges Vel ble den første stamboka for fjordhest utgitt i 1910. Fjordhesten er en allsidig hest med mange bruksområder. I dag blir den hovedsakelig brukt som ride- og kjørehest i konkurranser og på hobbybasis, i tillegg til rideskole, i terapiriding og som arbeidshest.

Fjordhesten er den nasjonale hesterasen som har størst populasjoner utenfor Norges grenser blant annet i Danmark, Sverige, Belgia, Nederland, Tyskland og USA. I Norge er det om lag 5 800 fjordhester og på verdensbasis anslagsvis 80 000.

NM for Fjordhest er en kombinert konkurranse der formålet er å fremme allsidig bruk av fjordhesten, og blir arrangert hvert år. Konkurransen består av ulike ride- og kjøreøvelser, slik at ekvipasjens allsidige ferdigheter blir lagt vekt på. I tillegg har det vært satset på å promotere unghestene med premiering av beste unge fjordhest – BUF. NM i fjordhest ble for første gang arrangert i 1986. På slutten av 90-tallet ble en såkalt NM-uke etablert med ekstra åpne klasser, som gjorde at stevnet varer over 5-7 dager, og er en hestefestival. NM i fjordhest blir stadig mer populært og har vokst til å bli et av de største stevnene i Norge med opp mot 150 deltakende ekvipasjer og stor bredde av grener.

Bevaringsarbeidet:

Landbruks og matdepartementet (LMD) er øverste myndighet for all husdyravl i Norge. Norsk genressurssenter ble i 2006 opprettet som et rådgivende og utførende organ til LMD. Norsk genressurssenter koordinerer kompetanse og aktiviteter innen bevaring og bruk av nasjonale genetiske ressurser, og har til oppgave å overvåke status og medvirke til en effektiv forvaltning av genressursene i husdyr, nytteplanter og skogtrær i Norge. Ansvaret for dette arbeidet på hest er lagt til Norsk Hestesenter som har en rådgivende og utøvende funksjon for avlsorganisasjonene. Norsk Hestesenter rapporterer til LMD, og innrapporterer i tillegg årlige nøkkeltall til Norsk genressurssenter.

I 2011 ble det laget en handlingsplan for nasjonale hesteraser som omfattet dølahest, fjordhest og nordlandshest/lyngshest og ny handlingsplan er ute på høring nå (Mai 2021). Handlingsplanen har som formål å strukturere og gi retning på de tiltakene som blir ansett nødvendige for å sikre forvaltningen av rasene og er et styringsverktøy for bevaringsarbeidet på de nasjonale rasene. LMD opprettet i 2016 et fagutvalg for de nasjonale hesterasene som skal rådgi LMD om arbeidet med de nasjonale hesterasene basert på gjeldende handlingsplan for nasjonale hesteraser. Fagutvalget består av representanter fra avlsorganisasjonene, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norsk Genressurssenter og Norsk Hestesenter.

Norges Fjordhestlag ble stiftet i 1949, og er ansvarlig avlsorganisasjon for rasen. Registrering og stambokføring av fjordhester utføres av Norsk Hestesenter etter avtale med Norges Fjordhestlag. Norsk Fjordhestsenter ligger på Nordfjordeid, og er et kompetansesenter for avl og bruk av fjordhest. Senteret har en egen seminstasjon i drift i avlssesongen. Norsk Fjordhestsenter utfører oppgaver for fjordhesten i samarbeid med Norges Fjordhestlag.

Karakterisering av rasen i forskningen:

Det pågår forskningsaktiviteter som retter seg mot karakterisering av rasen. Karakterisering er en viktig del av bevaringarbeidet da dette gir informasjon om rasen har unike egenskaper vi kan få bruk for i fremtiden. Siden rasen er en del av vår kulturarv er det dessuten viktig å sikre historisk kunnskap om dens utvikling og betydning for mennesket, da vi ved å sikre kunnskap om rasen samtidig kan sikre kunnskap om vår egen samfunnsutvikling.

Basert på et systematisk studie utført av NordGen var det frem til 2019 utført 23 lett tilgjengelige studier som inkluderer rasen. Det gjør fjordhesten til den mest karakteriserte hesterasen i Norge. Størstedelen av studiene fokuserte på molekylærgenetisk diversitet innen og mellom fjordhest og et utvalg andre raser. Fjordhest er særlig inkludert i studier som undersøker molekylærgenetisk diversitet mellom raser, blant annet studier som dreier seg om hestens opprinnelse ved bruk av DNA fra mitokondrier og genomisk slektskap med en rekke forskjellige raser. Rasen har også vært inkludert i flere studier som har sett på fenotypiske trekk. Disse dreier seg om morfologisk variasjon i kroppsstørrelse og kroppsform, temperament og fargegenetikk. Rasen er som den eneste norske hesterasen inkludert i et studie av dens sosio-kulturelle betydning ved å beskrive rasens utvikling. Det er imidlertid fremdeles behov for å få karakterisert fjordhesten, da det er mange egenskaper og trekk som ikke er kartlagt. Oppnåelse av slik kunnskap vil stille oss sterkere i bevaring av rasen.

Dato publisert: 2021-05-25

Bilder: Ingvild Rydjord Hansen

Referanser:

Andersson, L. (2010). Analysis of inbreeding in the Swedish Gotland Pony using pedigree information and microsatellite markers. Swedish University of Agricultural Sciences, available at: http://stud.epsilon.slu.se/8923/7/andersson_l_160322.pdf

Bhatnagar, A. S., East, C. M. & Splan, R. K. (2011). Genetic variability of the Norwegian fjord horse in North America. Animal Genetic Resources 49, 43–49. doi:10.1017/S2078633611000105.

Bjørnstad, G., Gunby, E. & Røed, K. H. (2000). Genetic structure of Norwegian horse breeds. Journal of Animal Breeding and Genetics 117(5), 307–317.

Bjørnstad, G., Nilsen, NØ & Røed, K. H. (2003). Genetic relationship between Mongolian and Norwegian horses? Animal Genetics 34(1), 55–58.

Bjornstad, G. & Roed, K. H. (2002). Evaluation of factors affecting individual assignment precision using microsatellite data from horse breeds and simulated breed crosses. Animal Genetics 33(4), 264–270. doi:10.1046/j.1365-2052.2002.00868.x.

Bjørnstad, G. & Røed, K. H. (2001). Breed demarcation and potential for breed allocation of Horses Assessed by microsatellite markers. Animal Genetics 32(2), 59–65.

Brooks, S. A., Makvandi-Nejad, S., Chu, E., Allen, J. J., Streeter, C., Gu, E., McCleery, B., Murphy, B. A., Bellone, R. & Sutter, N. B. (2010). Morphological variation in the horse: Defining complex traits of body size and shape: Skeletal traits in the horse. Animal Genetics 41(December), 159–165. doi:10.1111/j.1365-2052.2010.02127.x.

Eriksen, T. (2010). The Nordland / Lyngen horse. Thesis, Szent Istvan University, Faculty of Veterinary Science, available at: http://www.huveta.hu/handle/10832/238

Høiseth, M. (2017). Genetisk Variasjon Og Fargegenetikk Hos Fjordhest. n.d. Accessed 24 September 2019, available at: https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/bitstream/handle/11250/2453484/Masteroppgave20Mia20HC3B8iseth.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Jansen, T., Forster, P., Levine, M. A., Oelke, H., Hurles, M., Renfrew, C., Weber, J. & Olek, K. (2002). Mitochondrial DNA and the origins of the domestic horse. Proceedings of the National Academy of Sciences 99(16), 10905–10910.

Kierkegaard, L.S., Groeneveld, L.F., Kettunen, A., Berg, P. (2020). The status and need for characterization of Nordic animal genetic resources, Acta Agriculturae Scandinavica, Section A — Animal Science, 69:1-2, 2-24, DOI: 10.1080/09064702.2020.1722216

Lindgren, G., Backström, N., Swinburne, J., Hellborg, L., Einarsson, A., Sandberg, K., Cothran, G., Vilà, C., Binns, M. & Ellegren, H. (2004). Limited number of patrilines in horse domestication. Nature Genetics 36(4), 335–336.

Olsen, H. F. & Klemetsdal, G. (2010). Management to ensure effective population size in a breeding programme for the small Norwegian horse breeds – a simulation study. Acta Agriculturae Scandinavica, Section A – Animal Science 60(1), 60–63. doi:10.1080/09064700903567799.

Olsen, H. F. & Klemetsdal, G. (2017). Temperament of the Norwegian horse breeds – a questionnaire based study. Applied Animal Behaviour Science 193(August), 60–66. doi:10.1016/j.applanim.2017.03.015.

Petersen, J. L., Mickelson, J. R., Cothran, E. G., Andersson, L. S., Axelsson, J., Bailey, E., Bannasch, D., et al. (2013a). Genetic diversity in the modern horse illustrated from genome-wide SNP data. Edited by Hans Ellegren. PLoS ONE 8(1), e54997. doi:10.1371/journal.pone.0054997.

Petersen, J. L., Mickelson, J. R., Rendahl, A. K., Valberg, S. J., Andersson, L. S., Axelsson, J., Bailey, E., et al. (2013b). Genome-Wide analysis reveals selection for important traits in domestic horse breeds. Edited by Joshua M. Akey. PLoS Genetics 9(1), e1003211. doi:10.1371/journal.pgen.1003211.

Promerová, M., Andersson, L. S., Juras, R., Penedo, M. C. T., Reissmann, M., Tozaki, T., Bellone, R., et al. (2014). Worldwide frequency distribution of the “gait keeper” mutation in the DMRT3 gene. Animal Genetics 45(2), 274–282. doi:10.1111/age.12120.

Selle, T. (2010). Genetisk Analyse Av Utstillingsresultat for Dei Norske Hesterasane Dølehest, Fjordhest Og Nordlandshest/Lyngshest – Genetic Analysis of Show Results for the Norwegian Horse Breeds; the Døle Horse,the Fjord Horse, and the Nordland/Lyngen Pony. Norwegian University of Life Sciences, available at: https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/185970

Sild, E., Rooni, K., Värv, S., Røed, K., Popov, R., Kantanen, J. & Viinlass, H. (2019). Genetic diversity of Estonian horse breeds and their genetic affinity to Northern European and some Asian breeds. Livestock Science 220(February), 57–66. doi:10.1016/j.livsci.2018.12.006.

Staiger, E. A., Almén, M. S., Promerová, M., Brooks, S., Cothran, E. G., Imsland, F., Fegraeus, K. J., et al. (2017). The evolutionary history of the DMRT3 “gait keeper” haplotype. Animal Genetics 48(5), 551–559. doi:10.1111/age.12580.

Strøm, L. C. (2010). Breeding and Breed Development of the Norwegian Fjord Horse (Budapest: Szent Istvan University, Faculty of Veterinary Science, Institute of Animal Breeding, Nutrition and Laboratory Animal Science).

Tenhunen, S. (2018). Utilizing shared segments for build-up genomic relationship between the Norwegian and the Swedish Fjord Horse. Accessed 10 December 2019, available at: https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/bitstream/handle/11250/2570640/Tenhunen2018.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Vangen, O. (1983). The use of relationship matrices to avoid inbreeding in small horse populations. Zeitschrift Für Tierzüchtung Und Züchtungsbiologie 100(1–5), 48–54. doi:10.1111/j.1439-0388.1983.tb00711.x.

Vila, C. (2001). Widespread origins of domestic horse lineages. Science 291(5503), 474–477. doi:10.1126/science.291.5503.474.