Opprinnelse: Norge
Engelsk navn: Nordland/Lyngen Horse
Mankehøyde: 125-145cm
Utseende: Rød, brun, svart, gul, borket, sølvbrun, sølvsvart, sølvborket, (alle varianter av) skimmel
Antal hunndyr i Norge 2020: 998
Antal bedekte hopper i 2020: 166

Not at Risk Vulnerable Endangered Critically Endangered Extinct

Bakgrunn:

Den første, kjente og dokumenterte utstilling hvor denne rasen var stilt, var i 1898 på Lyngseidet i Troms. På 1930-tallet ble det satt i gang organisert avl av nordlandshest/lyngshest. Da var populasjonen lokalisert til de nordligste fylkene med hovedtyngde langs Lyngenfjorden i Troms. Rasen ble anerkjent med egen rasekode av departementet i 1968, og den første hingsten ble stambokført i 1969. Rasen har vært kalt lyngshest eller nordlandshest avhengig av hvor i landet den har befunnet seg, men i 1998 ble det vedtatt at det offisielle navnet er nordlandshest/lyngshest. Rasen har alltid hatt et allsidig bruksområde, og var tidligere brukt til all slags gårdsarbeid og som skyss- og ridehest. Den er sterk nok til å bære en voksen rytter, og er høvelig i størrelse og lynne også til barn og ungdom. Nordlandshest/lyngshest er en velegnet konkurransehest i alle disipliner innenfor ridning og kjøring, som ponnitraver, og er også godt egnet til turridning og kløving. Det er i dag om lag 2 300 hester av rasen i Norge.

Bevaringsarbeidet:

Landbruks og matdepartementet (LMD) er øverste myndighet for all husdyravl i Norge. Norsk genressurssenter ble i 2006 opprettet som et rådgivende og utførende organ til LMD. Norsk genressurssenter koordinerer kompetanse og aktiviteter innen bevaring og bruk av nasjonale genetiske ressurser, og har til oppgave å overvåke status og medvirke til en effektiv forvaltning av genressursene i husdyr, nytteplanter og skogtrær i Norge. Ansvaret for dette arbeidet på hest er lagt til Norsk Hestesenter som har en rådgivende og utøvende funksjon for avlsorganisasjonene. Norsk Hestesenter rapporterer til LMD, og innrapporterer i tillegg årlige nøkkeltall til Norsk genressurssenter.

I 2011 ble det laget en handlingsplan for nasjonale hesteraser som omfattet dølahest, fjordhest og nordlandshest/lyngshest. Handlingsplanen hadde som formål å strukturere og gi retning på de tiltakene som ble ansett nødvendige for å sikre forvaltningen av rasene. LMD opprettet i 2016 et fagutvalg for de nasjonale hesterasene som skal rådgi LMD om arbeidet med de nasjonale hesterasene basert på gjeldende handlingsplan for nasjonale hesteraser. Fagutvalget består av representanter fra avlsorganisasjonene, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norsk Genressurssenter og Norsk Hestesenter.

Landslaget for nordlandshest/lyngshest (https://rimfakse.no/) ble opprettet i 1992, og er ansvarlig avlsorganisasjon for rasen. Registrering og stambokføring av nordlandshest/lyngshester utføres av Norsk Hestesenter etter avtale med Landslaget for nordlandshest/lyngshest. Nasjonalt senter for nordlandshest/lyngshest ligger i Troms og utfører oppgaver for rasen i samarbeid med Landslaget for nordlandshest/lyngshest.

Karakterisering av rasen i forskningen:

Det pågår forskningsaktiviteter som retter seg mot karakterisering av rasen. Karakterisering er en viktig del av bevaringsarbeidet da dette gir informasjon om rasen har unike egenskaper vi kan får bruk for i fremtiden. Siden rasen er en del av vår kulturarv er det dessuten viktig å sikre historisk kunnskap om dens utvikling og betydning for mennesket, da vi ved å sikre kunnskap om rasen samtidig kan sikre kunnskap om vår egen samfunnsutvikling.

Basert på et systematisk studie av NordGen var det frem til 2019 utført 14 lett tilgjengelige studier som inkluderte rasen. Halvparten av studiene fokuserte på molekylærgenetisk diversitet innen og mellom nordlandshest/lyngshest og et utvalg andre raser. De resterende fokuserer primært på genetisk diversitet basert på avstammingsinformasjon, mens kun to studier fokuserer på fenotypiske egenskaper som kroppsmål og temperament. Disse to studiene inkluderer også dølahest og fjordhest. Der er derfor fortsatt et stort behov for å få karakterisert rasen, slik at vi er bedre stilt i bevaringen fremover.

Publisert: 24. juni 2022

Referencer:

Bjørnstad, G., Gunby, E. & Røed, K. H. (2000). Genetic structure of Norwegian horse breeds. Journal of Animal Breeding and Genetics 117(5), 307–317.

Bjørnstad, G., Nilsen, NØ & Røed, K. H. (2003). Genetic relationship between Mongolian and Norwegian horses? Animal Genetics 34(1), 55–58.

Bjornstad, G. & Roed, K. H. (2002). Evaluation of factors affecting individual assignment precision using microsatellite data from horse breeds and simulated breed crosses. Animal Genetics 33(4), 264–270. doi:10.1046/j.1365-2052.2002.00868.x.

Bjørnstad, G. & Røed, K. H. (2001). Breed demarcation and potential for breed allocation of Horses Assessed by microsatellite markers. Animal Genetics 32(2), 59–65.

Kierkegaard, L.S., Groeneveld, L.F., Kettunen, A., Berg, P. (2020). The status and need for characterization of Nordic animal genetic resources, Acta Agriculturae Scandinavica, Section A — Animal Science, 69:1-2, 2-24, DOI: 10.1080/09064702.2020.1722216

Olsen, H. F. & Klemetsdal, G. (2010). Management to ensure effective population size in a breeding programme for the small Norwegian horse breeds – a simulation study. Acta Agriculturae Scandinavica, Section A – Animal Science 60(1), 60–63. doi:10.1080/09064700903567799.

Olsen, H. F. & Klemetsdal, G. (2017). Temperament of the Norwegian horse breeds – a questionnaire based study. Applied Animal Behaviour Science 193(August), 60–66. doi:10.1016/j.applanim.2017.03.015.

Olsen, H. F., Klemetsdal, G. & Helfjord, J. R. (2000). Innavlsnivå Og Effektiv Populasjonsstørrelse i Dølehestavlen. UMB & Norsk Hestesenter, available at: http://www.umb.no/statisk/husdyrforsoksmoter/2000/138.pdf

Olsen, H. F., Klemetsdal, G., Ruane, J. & Helfjord, T. (2005). Use of Probabilities of Gene Origin to Describe Genetic Variation in Two Endangered Norwegian Horse Breeds. In Conservation Genetics of Endangered Horse Breeds. EAAP Publication, No. 116, available at: http://www.welshponiesandcobs.com/Preservation/Conservation%20Genetics%20of%20Endangered%20Horse%20Breeds.pdf

Olsen, H. F., Klemetsdal, G., Ruane, J. & Helfjord, T. (2010). Pedigree structure and genetic variation in the two endangered Norwegian horse breeds: døle and Nordland/lyngen. Acta Agriculturae Scandinavica, Section A – Animal Science 60(1), 13–22. doi:10.1080/09064701003639884.

Promerová, M., Andersson, L. S., Juras, R., Penedo, M. C. T., Reissmann, M., Tozaki, T., Bellone, R., et al. (2014). Worldwide frequency distribution of the “gait keeper” mutation in the DMRT3 gene. Animal Genetics 45(2), 274–282. doi:10.1111/age.12120.

Selle, T. (2010). Genetisk Analyse Av Utstillingsresultat for Dei Norske Hesterasane Dølehest, Fjordhest Og Nordlandshest/Lyngshest – Genetic Analysis of Show Results for the Norwegian Horse Breeds; the Døle Horse,the Fjord Horse, and the Nordland/Lyngen Pony. Norwegian University of Life Sciences, available at: https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/185970

Sild, E., Rooni, K., Värv, S., Røed, K., Popov, R., Kantanen, J. & Viinlass, H. (2019). Genetic diversity of Estonian horse breeds and their genetic affinity to Northern European and some Asian breeds. Livestock Science 220(February), 57–66. doi:10.1016/j.livsci.2018.12.006.

Vangen, O. (1983). The use of relationship matrices to avoid inbreeding in small horse populations. Zeitschrift Für Tierzüchtung Und Züchtungsbiologie 100(1–5), 48–54. doi:10.1111/j.1439-0388.1983.tb00711.x.

Viluma, A. (2012). Polymorphism in myostatin gene and athletic performance in Nordic horse breeds. Swedish University of Agricultural Sciences, available at: http://stud.epsilon.slu.se/id/file/2988345