Gammelnorsk sau
Gammelnorsk sau tilhører gruppen "nordeuropeisk korthalesau", som regnes som opphavet til dagens korthalesauer (spælsauer) i ulike former fra Russland, Skottland, Færøyene, Island og Grønnland.
Den gammelnorske sauen er en etterkommer av de første sauene som kom til Norge for 4000–5000 år siden, og regnes som den mest opprinnelige sauetypen i landet.
Gammelnorsk sau har stor historisk verdi og er et beitedyr som spiller en viktig rolle for å ta vare på kulturlandskapet, for eksempel ved å bevare kystlyngheia. Rasen har et stort genetisk mangfold og mange unike egenskaper knyttet til a klare seg selv. Noen viktige eksempler er enkle lamminger, sterkt flokkinstinkt, naturlig felling av ull, godt morsinstinkt, og høy motstandskraft mot sykdom.
Gammelnorsk sau
Navn: Gammelnorsk sau.
Vekt: 40–60 kg (vær) og i gjennomsnitt 36 kg (søye).
Utseende: Liten og hornet. Har kort, pigmentholdig, finfibret bunnull med grove dyrehår og noe lenger, grovfibret dekkull.
Type: Korthalet, dobbel-ull.
Antall avlssøyer (2024): 14 076.
Livskraftig – Sårbar – Truet – Kritisk truet – Utdødd
Läs vidare om våra andra lantrasdjur
-
Nordlandshest/lyngshest
Den første, kjente og dokumenterte utstilling hvor denne rasen var stilt, var i 1898 på Lyngseidet i Troms. På 1930-tallet ble det satt i gang organisert avl av nordlandshest/lyngshest.
-
Den Nordiske Brunbia
Honningbier er truet av intensivt jordbruk, tap av habitat og klimaendringer over hele verden og er viktige å bevare, ikke bare på grunn av honningproduksjon, men også på grunn av deres pollineringstjenester.
-
Dølafe
Dølafeet stammer opprinnelig fra Gudbrandsdalen, Østerdalen og Hedmarken. I områdene nord for Oslo var det store forekomster av næringsrike beiteområder, men det var langt til større byer for avsetning av melkeprodukter.
