Gammelnorsk spælsau
Gammelnorsk spælsau stammer fra gammelnorsk sau, som er forløperen til dagens spælsauraser.
Rasen representerer en eldre type spælsau og har større farge- og hornvariasjon enn moderne spælsau. Frem til 1950 hadde gammelnorsk og moderne spælsau en ganske lik utvikling – etter dette ble avlsarbeidet mer organisert og effektivt.
Gammelnorsk spælsau deler mange egenskaper med gammelnorsk sau. Den er lettbeint og hardfør, har sterkt flokkinstinkt, godt morsinstinkt og gir som regel enkle lamminger.
Gammelnorsk spælsau
Navn: Gammelnorsk spælsau.
Utseende: Forekommer i svart, blått, brunt og hvitt, mønster som viltfarge (muflon),grelet (grevlingmønster) og engelsk blå. Søyer og værer kan være både hornet og kollet, men de fleste individene har horn. Neseryggen er rett, og hodet har en karakteristisk trekantet form sett både fra siden og forfra. Ørene er små og framoverbøyde. Dyra kan være både høy og lavfota, lange eller kompakte, men beinbygningen er sped.
Type: Korthalet, dobbel-ull.
Antall avlssøyer (2024): 13 477.
Livskraftig – Sårbar – Truet – Kritisk truet – Utdødd
Läs vidare om våra andra lantrasdjur
-
Nordlandshest/lyngshest
Den første, kjente og dokumenterte utstilling hvor denne rasen var stilt, var i 1898 på Lyngseidet i Troms. På 1930-tallet ble det satt i gang organisert avl av nordlandshest/lyngshest.
-
Den Nordiske Brunbia
Honningbier er truet av intensivt jordbruk, tap av habitat og klimaendringer over hele verden og er viktige å bevare, ikke bare på grunn av honningproduksjon, men også på grunn av deres pollineringstjenester.
-
Dølafe
Dølafeet stammer opprinnelig fra Gudbrandsdalen, Østerdalen og Hedmarken. I områdene nord for Oslo var det store forekomster av næringsrike beiteområder, men det var langt til større byer for avsetning av melkeprodukter.
