Norsk pelssau
Norsk pelssau er en norsk landrase som ble formelt godkjent i 1968.
Rasen oppstod ved kryssing mellom svensk Gotlandsfår og den "gråblå" varianten av spælsau. Det har ved flere anledninger blitt importert sæd fra Sverige – siste import var rundt 2020.
Norske pelssau har mange viktige egenskaper. Den er en god morsau med høy fruktbarhet, enkle lamminger og sterke morsegenskaper. Pelsegenskapene er særlig viktige.
Norsk pelssau
Navn: Norsk pelssau.
Vekt: 80–110 kg (vær) og 60–90 kg (søye).
Utseende: Lys grå til mørk grå. Lite hode med korte øyne, en bred rygg, bryst og kryss. Beinbygningen er grann, og rasen kan ha lenger kodeledd enn mange andre raser. Verken hanndyr eller hunndyr har horn.
Type: Korthalet, avlet for gode pelsskinn.
Antall avlssøyer (2024): 9 487.
Livskraftig – Sårbar – Truet – Kritisk truet – Utdødd
Läs vidare om våra andra lantrasdjur
-
Nordlandshest/lyngshest
Den første, kjente og dokumenterte utstilling hvor denne rasen var stilt, var i 1898 på Lyngseidet i Troms. På 1930-tallet ble det satt i gang organisert avl av nordlandshest/lyngshest.
-
Den Nordiske Brunbia
Honningbier er truet av intensivt jordbruk, tap av habitat og klimaendringer over hele verden og er viktige å bevare, ikke bare på grunn av honningproduksjon, men også på grunn av deres pollineringstjenester.
-
Dølafe
Dølafeet stammer opprinnelig fra Gudbrandsdalen, Østerdalen og Hedmarken. I områdene nord for Oslo var det store forekomster av næringsrike beiteområder, men det var langt til større byer for avsetning av melkeprodukter.
