Norsk sjeviot
Sjeviot er en utenlandsk crossbredrase som stammer fra Cheviot Hills på grensen mellom England og Skottland.
Den første dokumenterte importen til Norge skjedde i 1854, men systematisk avl kom først i gang på 1860-tallet. Rasen antas derfor å ha mindre innslag av norsk blod enn de andre rasene som oppstod på denne tiden. Siden populasjonen i Norge er relativt liten, importeres det jevnlig semindoser av Cheviot fra Storbritannia for å motvirke økt innavl.
Norsk sjeviot har også bidratt i dannelsen av dala-, steigar- og rygjasau. I Norge er rasen mest utbredt på vestkysten og den er godt tilpasset det røffe kystklimaet, der den klarer seg i områder med dårlig beitekvalitet. Ifølge rasestandarden skal sjeviot være en kombinasjonsrase: velbygd, med gode slakteegenskaper og god ullkvalitet. Målet med avlen er at sjevioten skal gi eieren en god produksjonsøkonomi. Rasen utjør i dag om lag 2 % av sauene i Norge i dag.
Norsk sjeviot
Navn: Norsk sjeviot.
Vekt: 100–130kg (vær) og 75–85kg (søye).
Utseende: Rasen er kollet, hvit med svart nese og svarte klauver. Hårlaget i hodet og på beina er rent hvitt. Typiske kjennetegn er tydelig buet neseparti (konveks) og nesten helt oppstående ører.
Type: Langhalet, crossbred.
Antall avlssøyer (2024): 2 367.
Livskraftig – Sårbar – Truet – Kritisk truet – Utdødd
Läs vidare om våra andra lantrasdjur
-
Nordlandshest/lyngshest
Den første, kjente og dokumenterte utstilling hvor denne rasen var stilt, var i 1898 på Lyngseidet i Troms. På 1930-tallet ble det satt i gang organisert avl av nordlandshest/lyngshest.
-
Den Nordiske Brunbia
Honningbier er truet av intensivt jordbruk, tap av habitat og klimaendringer over hele verden og er viktige å bevare, ikke bare på grunn av honningproduksjon, men også på grunn av deres pollineringstjenester.
-
Dølafe
Dølafeet stammer opprinnelig fra Gudbrandsdalen, Østerdalen og Hedmarken. I områdene nord for Oslo var det store forekomster av næringsrike beiteområder, men det var langt til større byer for avsetning av melkeprodukter.
