Norsk spælsau
Norsk spælsau er en norsk landrasesau med innslag av islandsk sau og finsk landrase.
Den regnes som etterkommer av gammelnorsk spælsau, og fram til 1950-tallet fulgte avlsarbeidet for disse to rasene en lik utvikling.
Spælsauen deles i to undergrupper, kvit spælsau og farget spælsau. Disse gruppene har hatt individuelt avlsarbeid selv om gruppene er nært beslektet i størrelse og egenskaper, men ettersom den hvite ulla gjerne er den man får best betalt for, har det vært et ønske om å renavle en hvit type.
Som sin forløper har spælsau mange gode egenskaper. Rasen har gode morsegenskaper, få lammingsvansker, er lettbeint, hardfør og nøysom, og har god flokkdynamikk. Spælsauen er den mest moderne utgaven av de norske spælsauene, og er avlet mer mot produksjon enn de mer opprinnelige typene (gammelnorsk sau og gammelnorsk spælsau).
Spælsau
Navn: Spælsau.
Vekt: 60–70 kg (søye).
Utseende: Tidligere var det vanlig at både værer og søyer hadde horn, men hos moderne spælsau er dette stort sett borte. Den mest vanlige fargen er hvit, med hvit nese og hvite klauver, men det finnes også andre fargevarianter. Det er vanlig at dyrene har kronelokk, det vil si at øverste del av skallen er ullkledd.
Type: Korthalet, dobbel-ull.
Antall avlssøyer (2024): 55 356.
Livskraftig – Sårbar – Truet – Kritisk truet – Utdødd
Läs vidare om våra andra lantrasdjur
-
Nordlandshest/lyngshest
Den første, kjente og dokumenterte utstilling hvor denne rasen var stilt, var i 1898 på Lyngseidet i Troms. På 1930-tallet ble det satt i gang organisert avl av nordlandshest/lyngshest.
-
Den Nordiske Brunbia
Honningbier er truet av intensivt jordbruk, tap av habitat og klimaendringer over hele verden og er viktige å bevare, ikke bare på grunn av honningproduksjon, men også på grunn av deres pollineringstjenester.
-
Dølafe
Dølafeet stammer opprinnelig fra Gudbrandsdalen, Østerdalen og Hedmarken. I områdene nord for Oslo var det store forekomster av næringsrike beiteområder, men det var langt til større byer for avsetning av melkeprodukter.
